LOKALT FABRIKKTILSYN/ARBEIDSNEMND/ARBEIDSTILSYN - KORT HISTORIKK

Allerede Sunnhetsloven av 1860 hjemlet et vist tilsyn med helsetilstanden i fabrikker o.l. Den ble fast organisert ved fabrikktilsynsloven av 1892. Til å føre tilsyn med at bestemmelsene i loven ble overholdt, skulle det tilsettes statlige fabrikkinspektører. Samtidig skulle den enkelte kommune der fabrikkmessig eller lignende drift fant sted, være et stedlig tilsyn bestående av sunnhetskommisjonens formann og et medlem valgt av kommunestyret. Kommunestyret kunne også bestemme at det i stedet skulle opprettes et eget stedlig fabrikktilsyn. Ved behov kunne det stedlige utvalget ha møte med den stedlige fabrikkinspektøren. Denne ovenfor nevnte lovgivningen ble revidert og utvidet ved fabrikktilsynsloven av 1909. Loven utvidet sitt virkefelt til all industriell virksomhet som anvendte mekanisk drivkraft av en viss størrelse og håndverksvirksomhet med minst 5 arbeidere. Enhver kommune med industriell virksomhet som falt inn under lovens bestemmelser skulle nå opprette stedlig tilsyn. Det kom utfyllende instrukser og nye lover i 1910, 1915, 1919 og 1936. Det eneste som er verd å merke seg at i 1936 videreføres de tidligere organiseringsbestemmelsene og virksomheten ble betegnet som ”Statens arbeidstilsyn og arbeidsnemnd om henholdsvis Sjefsinspektoratet for arbeidstilsynet”. Denne loven påla arbeidsnemnder i alle kommuner og i enkelte tilfeller flere. Disse lokale nemndene fikk også ofte tittelen lokalt arbeidstilsyn. Det kom nye endringer og tilføyelser for denne typen virksomhet med ferieloven i 1947, lov om arbeidsvilkår for arbeidere i jordbruket i 1948, arbeidervernloven i 1956 som igjen ble avløst av arbeidsmiljøloven i 1977.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 198-201 Universitetsforlaget, 1987.

Søk i databasen: Katalogisert på søkeordet fabrikktilsyn
 

Katalogisert på søkeordet arbeidsnemnd

 

Katalogisert på søkeordet arbeidstilsyn