VERGERÅDET, BARNEVERNSNEMNDA

Den kriminelle lavalderen var 10 år fram til 1896 da den ble hevet til 14 år. Oppdragelses- og forsorgstiltak ble regulert ved Vergerådsloven av 1896. Endringer i loven trådte i kraft fra 1. september 1900. Vergerådsloven slo fast at barn som ikke var fylt 16 år kunne settes bort til fosterforeldre, i barnehjem, skolehjem e.l. dersom barnet hadde begått en straffbar handling, ble mishandlet eller forsømt av foreldre, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem eller skole ikke maktet å fylle oppdragerrollen. For å administrere loven ble det opprettet et vergeråd i hver kommune. Dette besto av underdommer (byfodg eller sorenskriver), prest og fem medlemmer fra kommunestyret. Rådet valgte selv sin formann.Vergerådet kunne sette bort barn, frata foreldremyndiget og beskikke verge. Som mildere reaksjoner kunne rådet gi barn og foreldre passende advarsel eller refs. Vergerådet skulle føre tilsyn med barn som det hadde anbrakt utenfor skolehjem. Tilsynet kunne betros til en skikket person som ikke var medlem av rådet.

Barnevernsloven trådte i kraft 1. juli 1954, og avløste dermed Vergerådsloven av 1896, Pleiebarnsloven av 1905, deler av Barneforsorgsloven av 1915 og midlertidig lov av 1947. I hver kommune skulle det nå opprettes en barnevernsnemnd, valgt av kommunestyret, til å utføre de tiltak som loven påbød. Disse vernetiltakene skulle beskytte barn under 18 år som ikke fikk den omsorg, pleie eller behandling det hadde krav på. Særskilte tiltak kunne også være påkrevd på grunn av barnets manglende tilpasning til omgivelsene. Dersom disse tiltakene ikke var tilstrekkelige, kunne nemnda overta omsorgen for barnet og plassere det hos fosterforeldre, i godkjent barnehjem eller annen omsorgs- eller opplæringsinstitusjon. Barnevernsnemnda skulle føre tilsyn med fosterbarn under 18 år og kommunens barnevernsinstitusjoner. I enkelte tilfeller kunne nemndas vedtak bringes inn for fylkesmannen og derfra videre til departementet. Fylkesmannen hadde ansvar for å føre tilsyn med barnevernsvirksomheten. Etter endringslov av 1964 ble noen av barnevernsoppgavene samordnet av sosialstyret i kommunen. Minst ett medlem av barnevernsnemnda skulle samtidig være medlem av sosialstyret.

Arkivmaterialet er hovedsaklig møtebøker, kopibøker, journaler, korrespondansesaker/journalvedlegg, tilsynsprotokoller og register over barn i rådet/nemndas varetekt. En finner som regel materiale fra rundt 1900 (vergerådet) og 1954 (barnevernsnemnda).

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, 149ff

.