BRANNKOMMISJONEN/BRANNSTYRET/BRANNVERN - KORT HISTORIKK

Med hensyn til brannvern i kommunene gjaldt forordningen av 1767 med endringslov av 1854 fram til 1909, da brannloven av 1908 trådte i kraft. Loven omfattet alle landets byer med eget bystyre. Den kunne også gjøres gjeldende for byggebeltet og forsteder rundt byene. Brannstyrets oppgave var bl.a. å påse at bestemmelsene i lov og reglement ble overholdt, tilsette befal i det borgerlige brannkorps, gi uttalelser til formannskapet i saker vedrørende brannvesenet, og å legge fram forslag til brannvesenets budsjett. Brannstyret kunne gi påbud om foranstaltninger som var nødvendige for å forhindre brann, og det kunne forby bruk av rom til boliger når disse var særlig utsatt for brannfare. Forøvrig fastsatte kommunestyret/bystyret reglement for brannvernet etter brannstyrets innstilling. En gang årlig skulle feiermesteren holde brannsyn for å ivareta brannsikkerheten. Tilsvarende tilsynsoppgaver hadde feiermesteren ved feiing. Brannloven av 1954 bestemte at brannvernet slik loven organiserte det, skulle gjelde for alle byer og for alle landkommuner med minst 2000 innbyggere. Dessuten kunne departementet bestemme at loven skulle gjelde for kommuner med færre enn 2000 innbyggere, for hele kommunen eller for visse strøk av den. Brannforskrifter til 1954-loven kom den 15. september 1955. Loven og forskriftene ble stående til de ble avløst av lov av 29. mai 1970 nr. 32 om brannvern.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 219 - 221. Universitetsforlaget, 1987.