BYGNINGSKOMMUNE/BRANN- OG BYGNINGSKOMMUNE - KORT HISTORIKK

Særkommuner var lokale enheter opprettet for å løse spesielle oppgaver. Deres virksomhet var regulert i særlovgivningen. Til særkommunene hørte skolekommune, fattigkommune, bygningskommune, brannkommune og havnekommune. Bygningsloven av 1845 kunne også gjelde forsteder og andre større samlinger av bygninger på landet. Den myndighet som tillå bygnings- og reguleringskommisjonen i byene, kunne gjøres gjeldende for byens forsteder. På landet for øvrig der loven ble satt i kraft, ble bygningskommisjonens oppgaver tillagt politimester og branninspektør, eller, der slike var beskikket, de personer amtmannen bestemte. Disse dannet sammen med formannskapet reguleringskommisjonen. Lov 17. juni 1869 bestemte at når bygningsloven av 1845 omfattet slike områder kunne disse danne egen bygningskommune. De oppgaver som bygningsloven la til kommunestyret, skulle i bygningskommunen utføres av et særskilt bygningskommunestyre på 5 personer valgt av og blant de aktuelle huseierne ved en særskilt valgforetning. Bygningskommunestyrets forhandlinger og vedtak ble regulert av formannskapsloven for landet. Bygningskommisjonen skulle bestå av 3 medlemmer utpekt av amtmannen og representantene. Reguleringskommisjonen ble dannet av bygningskommisjonen sammen med 2 medlemmer fra bygningskommunestyret. Når bygningskommunestyret foretok bevilgninger ifølge bygningsloven skulle utgiftene fordeles etter bygningens branntakst. De utlignede beløp ble inndrevet på samme måte som de øvrige kommuneskatter. Reglene for valgforetningen ble presisert ved endringslov 20. august 1915. Bygningsloven av 1924 inneholdt bare mindre endringer. Helserådets myndighet i bygningssaker ble tillagt bygningskommunestyret. I slike saker ble helserådets formann styrets ordfører. I 1925 var det omkring 120 bygningskommuner i Norge. I 1964 var antallet sunket til 23. Bygningskommuneloven ble opphevet i 1970. Et eksempel fra Rogaland er Sauda Brann- og bygningskommune. Ved Kongelig resolusjon av 25. februar 1916 ble det bestemt at et område i Sauda underlagt bygningsloven, skulle forvaltes av en særskilt brann- og bygningskommune. Denne ble opprettet av Arbeidsdepartementet 23. juli 1927 og valg av representantskap ble avholdt 22.september 1927. Sauda brann- og bygningskommune ble avviklet i 1943.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 209. Universitetsforlaget, 1987.