FATTIGSTYRET, FATTIGKOMMISJONEN, FORSORGSSTYRET, SOSIALSTYRET

Fattiglovene av 1845 var fundamentet for fattigvesenet, disse lovene sørget for en mer moderne organisasjonsform enn det fattigvesenet hadde hatt på 1700-tallet. I denne tidlige perioden var det gjerne ulike ordninger ledet av prest eller lensmann knyttet til de enkelte stiftene. 1845-lovene var de første fattiglovene som gjaldt hele landet, og de avdekket hvor stort fattigproblemet i landet var. Fattigvesenets viktigste oppgaver var å sette opp budsjett, slå fast hvilke personer som skille motta støtte og hvilken form for støtte de skulle få. Kommunestyret skulle framskaffe de nødvendige midlene til å dekke disse utgiftene.

I 1863 og 1900 kom det nye fattiglover som avløste den eldre lovgivning. Fra 1863 ble det innskjerpinger for hvem som skulle få fattigstøtte. Kommunestyret eller formannskapet fikk også overført oppgaver fra fattigkommisjonen. Det ble tydeligere at en beveget seg mot en kommunal administrasjon. Fattigkassens utgifter ble dekket av fattigskatten. Bestemmelsene i fattigloven av 1900 ble med relativt få endringer stående helt til lov om sosial omsorg kom i 1964. Her heter det at fattigkommisjonen i kjøpstedene skulle bestå av en magistratsperson som ordfører, sognepresten og så mange personer som kommunestyret bestemte. I fattigloven av 1900 kom politimesteren også med i utvalgets ledelse. Andre og senere navn på fattigkommisjonen har vært: fattigstyret, forsorgstyret og sosialstyret. Kommisjonens viktigste oppgaver var å sette opp budsjett, bestemme hvilke personer som skulle understøttes, i hvilken form (penger/naturalia/ legd o.a.) og se til at fattede vedtak ble satt ut i live. I byene kunne kommisjonen dele sitt distrikt opp i så mange roder som de anså nødvendig. Allerede i medhold av 1845-loven kunne det i byene tilsettes personale, dvs. kasserer. I 1863 ble det også åpnet for å tilsette lønnet ordfører for fattigkassen i byene. Fattigkommisjonen kunne lenge utligne en egen fattigskatt for å finansiere sin virksomhet. Fattigloven av 1863 innskjerpet de kriterier som var nedfelt i 1845 loven for hvem som kunne få understøttelse. Fattigloven av 1845-loven gav klare retningslinjer for føring av protokollserier o.l.

Det kan nevnes at "fattig-" skulle byttes ut med "forsorgs-" fra 1948. Arkivmaterialet kan gå tilbake til 1700-tallet. Materialet består av møtebøker, kopibøker og journaler. I tillegg kan en finne protokoller med legdeinndeling, manntall med ulike personopplysinger samt andre protokoller med opplysinger om regnskap, støtte og personer. Det er også ofte korrespondansemateriale etter fattigvesenet.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 129-148