FORLIKSKOMMISJONEN/FORLIKSRÅDET - KORT HISTORIKK
Forliksrådet, eller forlikskommisjonen som det opprinnelig het, ble opprettet
på slutten av 1700-tallet for å få antallet rettssaker for
domstolene ned. Et forlik inngått ved forlikskommisjonen ble gitt samme
rettsvirkning som en dom.
I den organiseringen av forliksvesenet som ble bygd opp på 1790-tallet
ble det bestemt at borgerskapet i byene skulle velge forlikskommissærer
etter forslag fra magistraten. I landdistriktene skulle amtmannen oppnevne forlikskommissærer.
Amtmannen skulle selv være forlikskommissær i distriktet der han
bodde. Amtet (dagens fylke) skulle deles inn i rimelige distrikt. Ofte ble disse
sammenfallende med prestegjeldene, og som vi vet kom prestegjeld og tinglag
til å danne grunnlag for kommunene etter 1837. Ved lov kom det endrede
bestemmelser i 1824 med bestemmelser om at forlikskommissærene skulle
velges av de stemmeberettigede både i byene og på landet etter forslag
fra magistrat/amtmann. Denne forslagsretten gikk over til kommunene i 1842.
I 1927 ble de eldre ordningene opphevet, og det ble opprettet ett eller flere
forliksråd i hver kommune. Forliksrådet fikk status som ordinær
domstol. Forlikskommissærene ble erstattet av forliksmenn. Samtidig falt
direkte valg bort. Forliksmennene ble i stedet valgt av kommunestyret.
Forliksrådets tilknytning til kommunene ble opphevet og overført
til staten i 2006.
I Rogaland har det lenge vært slik at hovedtyngden av eldre og avsluttet
arkiv etter forlikskommisjoner/forliksråd lenge har vært oppbevart
ved Statsarkivet i Stavanger. Dette skylles et vedtak som Riksarkivaren gjorde
på 1980-tallet hvor det ble bestemt at ulike kommisjonsarkiv skulle oppbevares
i statsarkivene. Dette til tross det finnes fortsatt litt arkiv etter forliksråd
i kommunale arkiv i Rogaland, gjerne i tilknytning til kommunale arkivskapere.
Kilde:
| Søk i databasen: | Katalogisert på søkeordet forlik |