FORMANNSKAPET/KOMMUNESTYRET/BYSTYRET/SENTRALADMINISTRASJON - KORT HISTORIKK

De kommunale forvaltingsorgana går tilbake til tida før 1837, som f.eks. fattig- og skolekommisjonene. I 1837 ble formannskapsloven vedtatt og trådte i kraft. Med denne loven skulle det nå demokratisk velgest formenn og representanter for hvert formannskapsdistrikt. Når formannskapet var valgt, skulle formennene seg imellom velge en ordfører og varaordfører. Dette i motsetning til de gamle kommisjonene, som vanligvis var sammensatt av personer som var medlem i kraft av sitt embete eller sin bestilling. I utgangspunktet skulle et formannskapsdistrikt tilsvare et prestegjeld. Formannskapsloven for landet hadde også bestemmelser om soknekommunalt selvstyre i enkelte saker, for eksempel skolestell og fattigstell, og gav dermed grunnlag for soknekommuner og soknestyrer. Dette påvirket også den politiske behandlingen i en kommune. Hvis kommunen besto av mer enn et sokn ble ofte sakene behandlet i soknestyret før det ble behandlet i herredsstyret/formannskapet. Derfor finner vi ofte referater fra soknestyret og herredsstyret om en annen i møteboka til formannskapet i kommuner som besto av flere sokn. Soknekommuner ble avskaffet ved lov i 1950. Under okkupasjonen 1940-1945 ble det kommunale selvstyret nazifisert etter forordning av 21.12.1940 om endringer i kommuneloven av 1938. Disse endringene avviklet ikke den kommunale forvaltingen og det kommunale selvstyret, forordningen fjernet derimot alle demokratiske sider ved det kommunale selvstyret, innførte oppnevning og fører- og ansvarsprinsippet. Formannskapsloven av 1837 definerte formennenes og representantenes gjøremål. Formannskapet skulle utarbeide innstillinger overfor øvrigheta, behandle saker som ble reist for formannskapet, søke øvrigheta om det som var til gagn, revidere og desidere rekneskapene til de kommunale kassene og generelt ivareta kommunens interesser. Formannskapsloven ble første gang endret i 1921. Deretter kom det endringer i 1938 og 1954. Etter 1965 ble loven endret i 1992. Etter hvert som det ble oppretta stadig nye styrer, nemnder, råd og utvalg i en kommune, ble medlemmene valgt av kommunestyret, dvs. indirekte valg. Formannskapsloven påla formannskapet å føre flere protokoller: møtebok, kopibok over utgåtte brev og journal over innkomne brev – alle skulle være autoriserte av amtmann/fylkesmann. Forhandlingsprotokollene til formannskapet kommunestyret kan være ført i same protokoll eller i to atskilte protokoller. Etter at soknekommunen ble avskaffet ved lov i 1950 og kommuneloven ble revidert i 1954 ble det vanligere med separate møtebøker for formannskapet og kommunestyret/bystyret. Sokneformannskapas og soknestyras forhandlinger er som tidligere nevnt vanligvis førte i protokollen for formannskapet. Sentraladministrasjonens arkiv inneholder elles tilvisingsbøker, inventarprotokoller, budsjett, korrespondanse osv.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 21-40. Universitetsforlaget, 1987.