INTERKOMMUNALT SAMARBEID - KORT BAKGRUNNSBESKRIVELSE
Det har vært og finnes mange typer interkommunale samarbeidsformer i Norge. De følgende er vanligst i dag (2008):
| Kommunale foretak – KF | Hjemlet i Lov om kommuner og fylkeskommuner av 1992 |
| Interkommunalt samarbeid - Kommuneloven § 27 | |
| Vertskommune u/nemnd – Kommuneloven § 28 | |
| Vertskommune m/nemnd – Kommuneloven § 28 | |
| Interkommunale selskap – IKS | Hjemlet i lov om Interkommunale selskaper av 1999 |
| Kommunalt eide aksjeselskap | Hjemlet i lov om aksjeselskaper |
| Stiftelser | Hjemlet i lov om stiftelser |
| Samvirkelag | Hjemlet i lov om samvirkeforetak |
Norske kommuner er generalister. Alle har de samme oppgavene etter lov. Enkelte kommuner utfører frivillige oppgaver som blir betraktet som selvfølgeligheter – eks. tilrettelegging av næringsvirksomhet. Små kommuner har ofte problemer med pålagte oppgavene, de har underkapasitet. Store kommuner kan ofte ha overkapasitet på en del områder. Underkapasitet setter minimumsstandarden på kommunale tjenester Kommunene kan ikke tillegges flere oppgaver enn de minste kan løse. Budsjettrammer er viktige i dette bildet. Store kommunale utfordringer i samfunnet generelt søkes derfor løst via ulike former for interkommunalt samarbeid.
IKA oppbevarer noen få arkiver som er dannet med hjemmel i dette lovverket, inkl. sitt eget arkiv.
| Søk i databasen: | Katalogisert på søkeordet interkommunal |