JORDSTYRET/LANDBRUKSKONTORET - KORT HISTORIKK

Før jordstyret ble etablert hadde næringsnemndene som lå under provianteringsrådet en del av de samme funksjonene. Næringsnemndene ble avskaffet ved Jordstyreloven av 1920. Jordloven av 1920 ble en verdifull støtte for bøndene. Med denne loven ble de introdusert til det nye kommunale organet jordstyret. Dette var et politisk utvalg sammensatt av personer med faglig innsikt i jordbruket. Der hvor de hadde herredsagronom var denne ofte jordstyrets sekretær, samtidig var han jordbruksfaglig konsulent for bøndene i kommunen. De første kommunale jordstyrene i Rogaland konstituerte seg i 1921. Jordstyret og herredsagronomen ivaretok viktige støttefunksjoner for bøndene i en kommune i forbindelse med innvesteringer og driftsplanlegging, m.m. Fra 1928 bar staten og kommunen 50 % hver av kostnadene det innebar å ha en herredsagronom. Herredsagronomen hadde kommunen som arbeidsgiver, men var ansatt via Rogaland Landbruksselskap. Ofte dekket en herredsagronom flere kommuner. Jordloven av 1928 bestemte at jordstyrets avgjørelser kunne bringes inn for en ankenemnd. Departementet utnevnte formann og fylkestinget valgte medlemmene. Etter 1945 ble det vanlig at jordstyret også uttalte seg i konsesjonssaker - dette ble lovfestet ved konsesjonsloven i 1974. Jordloven av 1928 ble fra 1. januar 1956 erstattet av jordloven av 1955. Loven gjaldt ikke bykommuner. Bygningsloven av 1965 bestemte at jordloven skulle gjelde for hele landet med unntak av områder som i stadfestet reguleringsplan var regulert til byggeområder, friområder o.l.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 258 ff. Universitetsforlaget, 1987.