KOMMUNAL KINODRIFT - KORT HISTORIKK
Mange landkommuner hadde tidlig inntekter av jord og skog som lå til kommunegårdene (fattiggårdene). Kommunene kunne også ha inntekter av andre jord- og skogeiendommer, og mange steder ble det gradvis satt i gang annen næringsdrift. Her var ofte byene først ute. Etter handels og håndverklovgivningen hadde kommunene ikke anledning til å drive handels- og håndverksdrift. Dette endret seg i 1913. Da fikk kommunale gass-, elektrisitets- og vannverk salgsrett. Denne salgsretten ble siden utvidet flere ganger, og etter hvert omfattet den også kinodrift. Den kommunale næringsdriften kom for alvor i gang under første verdenskrig eller i mellomkrigstiden, men før dette var det gjerne private initiativer som presset fram kino i byene. Det sto ofte lokale kulturkamper i forkant av etableringen av kommunale kinoer. Disse kulturkampene sto ofte i bystyret. Kinoene i Sandnes og Egersund er to eksempler på den utviklingen som er skissert her.
Sandnes:
Det sto en kulturkamp omkring spørsmålet om opprettelsen av en
kommunal kino i Sandnes i årene 1916 og 1917. Saken var oppe i bystyret
flere ganger hvor den ble avvist med så vel moralske som økonomiske
argumenter. Dette førte til at kinointeresserte krefter i byen dannet
"Sandnes selskapelige forening" som hadde som formål å
arrangere kinoforestillinger. Dette private initiativet fikk stor oppslutning
i befolkningen. Dette førte til at bystyret etter en grundig vurdering
ombestemte seg og vedtok å etablere en kommunal kino i Sandnes den 20.
november 1917. Kinoen ble etablert og ble raskt en populær institusjon
i byen. Den ble også en økonomisk suksess. Den første tiden
holdt kinoen til i Folkets hus i leide lokaler. I 1918 flyttet den inn i egne
lokaler på hjørnet av Kirkegt. og øvre Jernbanevei. Lydfilmen
førte til ny interesse og vekst for kinoen i Sandnes. Denne veksten førte
til at kapasiteten i lokalet fra 1918 ble sprengt. Man begynte å planlegge
nye kinolokaler for å kunne ta i mot den økende publikumstilstrømningen.
Omkring 1930 oppsto det planer om et bygg som skulle inneholde kontorlokaler
for kommunen, bibliotek, kino, kontorer og fordelingsstasjon for e-verket, m.m.
på en tomt i Storgt. mellom torget og Olav Kyrresgt. Disse planene var
en realitet i 1941, da sto rådhusteateret ferdig. På dette sted
hold kinoen holdt hus til 2005.
Egersund:
I 1907 begynte landets største kinoselskap, Norsk Kinematograf- Aktieselskab,
å vise film hver helg i Totallokalet. Forestillingene ble drevet som en
filial av Victoria kino i Stavanger. Etablering av et permanent "Kinematograf-Theater"
i avholdsfolkets lokaler ble imidlertid vanskelig. Men de populære helgeforestillingene
ble opprettholdt i tre år. Egersund fikk sin første spesialinnreddede
og private kino i 1910. Bestyrer Michael Gorritzen, eieren av Grand Hotel, hadde
bevisst valgt å ta rimelige inngangsbilletter for å nå et
stort publikum. I 1924 etableres kommunal kino i Egersund. Arbeiderpartiet hadde
da i mange år kjempet for kommunal kino. De ville ha slutt på at
private forretningsinteresser skulle forføre ungdommen med filmer av
mer "tvilsom" art. Sosialistene ville ha folkeopplysning. I 1918 hadde
de fått med seg flertall i bystyret på å nekte konsesjon til
den private kinoen i Strandgata 63. Siden da hadde kommunen utredet saken. Arbeiderpartiet
lokket med gunstige leietilbud i byens beste og nyeste forsamlingslokale. Men
de fleste politikerne holdt igjen. De ville ikke bruke skattebetalernes penger
på kinounderholdning. I protest startet flere medlemmer av Arbeiderpartiet
en forening som under dekke av privat medlemskap skulle vise film i Folkets
Hus. Slik kunne en omgå de kommunale konsesjonsvilkårene. Det første
"møte" i Egersunds Selskabelige Forening ble avholdt 17.02.1922.
Den lukkede kinoen ble en stor suksess. Men foreningen var ikke mer eksklusiv
enn at hvem som helst kunne kjøpe medlemskort sammen med billetten.
Sosialistenes private initiativ overbeviste de fleste om at kinodrift burde
være kommunal oppgave, ikke minst fordi driften kunne gi inntekter i kommunekassen.
Splittelse i Arbeiderpartiet fremskyndet kommunal kino i Egersund. Kommunen
kjøpte Folkets Hus i 1924 og tok over kinomaskineriet. Egersund kommunale
kinematograf åpnet dørene første gang 01.04.1924. Ved årsskiftet
1964/65 fikk den nye storkommunen Eigersund ansvar for kinodriften.
Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 290 ff. Universitetsforlaget, 1987. Eksemplene fra Egersund og Sandnes er tatt ut av IKA sitt katalogsystem.
Søk i databasen: |