KOMMUNEKASSEN

Formannskapslovene av 1837 slo fast at kommunene fikk ansvaret for utgifter og inntekter for egen drift. Variasjonene i kommunale utgifter og inntekter var fra starten av små, men økte etter hvert. Etterhvert som aktiviteten i kommunene tiltok, ble det både flere utlegg og mer inntekt. For eksempel ble det utlignet hundeskatt, avgifter i forbindelse med skjenking av øl og brennevin, handelsavgift og feieravgift. På landsbygda var det i starten ofte bare to kasser; skolevesenet og fattigstellet. Etter hvert fikk en også en herredskasse (kommunekasse) som skulle dekkede øvrige kommunale utgifter. I tillegg kunne det finnes andre kommunale kasser, som f. eks. kirkekasse og veikasse. Hver kasse kunne ha sin egen regnskapsfører, eller en og samme person kunne føre regnskapet for alle eller en del av disse kassene. Der hvor det var flere sognekommuner i en herredskommune var de fleste av kassene, bortsett fra herredskassen, lagt til sine respektive sognekommuner. Spredningen av de kommunale kassene til sognekommunene, gjør at vi ikke kan snakke om en helhetlig kommunekasse før etter at skatteloven av 1882 trådte i kraft. Først med kommuneloven av 1921 ble det bestemt at landkommuner skulle ansette herredskasserer, denne stillingen ble gjerne kombinert med en formannskapssekretærstilling.

Arkivmaterialet etter kommunekassen er mangfoldig. De viktigeste seriene er kontobøker, kassabøker og hovedregnskap. En kan også finne andre serier; kassajournaler, kontobøker for det ordinære budsjett, reskontrobøker, statusbøker, tilvisingsbøker og refusjonsbøker, og i enkelte tilfeller kan regnskapsbilag også være bevart.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 80ff.

Søk i databasen:

Katalogisert på søkeordet Kommunekassen