LIGNINGSNEMND, LIGNINGSKOMMISJON, LIGNINGSKONTOR

Formannskapslovene hadde ingen skattebestemmelser, og en opprettholdt tidligere praksis ved utligning og innkreving av skatt for å dekke utgifter. I 1892 og 1911 ble det vedtatt skattelover for byer og landdistrikt, der grunnstrukturen var at skatten skulle utlignes av en kommisjon eller nemnd. Det skulle være tilgang til å klage og det skulle finnes et kontrollapparat. Fram til 1965 hørte ligningsvesenet til kommunalforvaltningen, men da gikk det over til å bli rent statlig. Skattefundamentet var forskjellig fra skatt til skatt og til ulike tider, og det var til dels ulikheter mellom land og by. Hovudsaklig har skattefundamentet vært matrikkelskyld på landet, og eiendom, næringsvirksomhet, formue og inntekt i byene. Etter hvert gikk dette over til skattlegging av formue og inntekt.

Arkivmaterialet etter ligningsnemnda/ligningskommisjonen består av møtebøker, kopibøker, journaler og ulike skattelister/ligningsprotokoller, takstbøker og korrespondanse. Det kan også finnes klager og meldinger som angår ligningen. Forhandlingsprotokollen skulle være autorisert av formannskapets ordfører.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 56ff.