MAGISTRAT - KORT HISTORIKK

Før 1837 var magistraten statens representant i lokalforvaltningen i byene. I mindre byer og ladesteder lå magistratsfunksjonen til statlige embets- eller tjenestemenn som byfogd, sorenskriver, fogd eller lensmann. Da formannskapslovene ble innført, beholdt magistraten en sentral rolle i lokalforvaltningen. Det varierte en del i hvilken grad magistraten utførte kommunale oppgaver. Der det var egne magistrater, ble de kommunale gjøremålene gjerne flere enn der magistraten også hadde andre oppgaver. Formannskapsloven gav ikke klare retningslinjer for hvilke kommunale oppgaver magistraten skulle ha, og utformingen av magistratens rolle ble derfor forskjellig fra sted til sted. I enkelte tilfeller ser en f.eks. at magistraten har vært saksforbereder for formannskapet, i andre tilfeller har det ikke vært slik. En del oppgaver i kommunen var imidlertid tillagt magistraten i formannskapsloven for byene. (For en detaljert opplisting av hvilke kommunale funksjoner magistraten hadde, se boka til Mykland/Masdalen: "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene" s. 18. Ved kgl.res. 1892 ble det bestemt at selvstendige magistratembeter ikke skulle besettes fast, men bestyres av konstituerte, og ved lov av 9. mars 1917 ble magistratembetene opphevet. Loven ble satt i kraft fra 1. juli 1922. Magistratens oppgaver ble da overført til en rekke instanser. De kommunale oppgavene gikk stort sett til kommunene, de statlige til byfogd, politimester og andre statlige instanser. Dette betydde at en vesentlig del av de kommunale gjøremål som hadde ligget til magistraten, nå skulle utføres av bykommunen selv.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 18 ff. Universitetsforlaget, 1987.