OPPGJØRSNEMND - KORT HISTORIKK

Arbeidet med å utbetale godtgjørelse for tyske beslagleggelse av eiendom og løsøre var fra 1. januar 1942 lagt under Oppgjørsavdelingen i Innenriksdepartementet. Oppgjørsavdelingens lokale representanter var lensmennene på landet og ordførerne i byene. Ved rundskriv 5. juni 1945 fra Oppgjørsavdelingen i Justisdepartementet ble ordførere og lensmenn også pålagt saker vedrørende godtgjørelse for eiendom rekvirert til norsk eller alliert bruk. Midlertidig lov 25. april 1947 nr. 4. bestemte at det skulle kunne gis erstatning for en lang rekke tap og skader som skyldtes krigen 1940-45. Sakene fikk endelig behandling i Oppgjørsavdelingen i Justisdepartementet, men kommunene skulle forberede dem, avgi uttalelser og stå for utbetaling av erstatning. Til hjelp i dette arbeidet ble det i forskrift fastsatt ved kgl. res. 6. juni 1947 bestemt at formannskapet i hver kommune skulle velge en oppgjørsnemnd. Her var det også bestemmelser om hvordan det skulle ytes erstatning. Ved rundskriv 24. juni 1947 ble det også bestemt at de oppgaver som ordfører/lensmann hadde hatt i forbindelse med behandling av saker i forbindelse med tyske beslagleggelser skulle overføres til oppgjørsnemnda. I dette rundskrivet var det også bestemmelser om overføring av arkivmateriale. I 1948 ble oppgjørsnemnda tillagt oppgaver i forbindelse med fordeling av herreløse radioapparater. Krigsskadeoppgjøret ble i hovedsak avviklet i 1950. Oppgjørsnemndene ble ikke oppløst men holdt i beredskap fram til 1954 da de ble erstattet av krigsskadenemnder.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 298. Universitetsforlaget, 1987.