REVISJONEN

Bestemmelsene om revisjon og desisjon av kommuneregnskapene er gitt i formannskapslovene og de senere kommunelovene. Fra og med 1837-regnskapene skulle kommunens kasser revideres av to oppnevnte menn og formannskapet skulle siden desidere. Tidligere var regnskapene revidert av departementet. I 1938 ble det plikt å ansette en revisor (eventuelt flere). I årene 1940-45 ble det bestemt at kommunerevisjonens antegnelser og desisjonsforslag skulle forelegges fylkesrevisor. Denne ordningen ble opphevet 1. oktober 1946, og revisjonen ble igjen lagt til kommunen. Det ble samtidig fastslått at det kunne opprettes felles revisjon for to eller flere kommuner. Dette er siden blitt en vanlig ordning og kalles gjerne distriktsrevisjonen.

Revisjonens arkiver er små. De er anmerkninger til regnskapet og forslag til desisjon av formannskapet. Begge deler er gjerne påført selve regnskapet, som så er returnert til regnskapsførerens arkiv. Fra slutten av 1800-tallet finnes gjerne en revisjonsprotokoll. Denne kalles også ofte antegnelses- eller vedtegnelsesprotokoll. Her finnes revisors kommentarer, regnskapsførers svar og revisors nye kommentarer. Protokollene inneholder også forslag til desisjon og rapporter om inspeksjon ved kommunekassekontorene.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 90ff