TILSYNSMANN FOR RIKSFORSIKRINGSANSTALTEN

Rikstrygdeverket ble opprettet under navnet Riksforsikringsanstalten i 1895, og fikk ansvaret for administrere ulykkesforsikringen for arbeidere sentralt. I 1930 ble navnet endret til Rikstrygdeverket. Den eldste trygden var en ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker m.m. Senere kom ulykkesforsikring for fiskere og sjømenn og syketrygden. Etter den fikk Rikstrygdeverket ansvaret for krigspensjonssaker. Det fant sted en omorganisering som førte til at arbeidet ble fordelt på tre avdelinger: syketrygdavdelingen, ulykkestrygdavdelingen og administrasjonsavdelingen. I spissen for Rikstrygdeverket sto det tidligere et styre. Styret avgjorde bedriftenes fareklasser og kontrollerte de lokale tilsynsmennene (trygdekassene) for de forskjellige forsikringsordninger. Styret innhentet de nødvendige opplysninger etter bedriftsulykker og fastsatte erstatningssummen. Ved innføring av syketrygd ble Riksforsikringsanstaltens styre også sentralstyre for kretssykekassene/trygdekassene.

Ulykkesforsikringslovene av 1894 påla den enkelte kommune å beskikke en eller flere tilsynsmenn. De skulle ta seg av Riksforsikringsanstaltens gjøremål lokalt og skaffe til veie opplysninger som var nødvendige for saksbehandling sentralt. Kommunestyret fastsatte tilsynsmannens godtgjørelse som ble utredet med halvparten av kommunen og halvparten av Riksforsikringsanstalten. Kommunen sto ansvarlig for tilsynsmannens oppebørsel og kunne kreve at han stilte passende sikkerhet. Inn- og utbetalinger gikk gjennom postverket eller tilsynsmannen.

Tilsynsmennene førte journal og kopibok i tillegg til regnskap over inn- og utbetalinger. Tilsynsmennene sendte også inn opplysninger om bedriftenes viksomhet, arbeidsforhold og om eventuelle ulykker til Riksforsikringsanstaltens sentrale ledelse.

Se også kretssykekassen

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene.", Universitetsforlaget, 1987, s. 155ff