KORT HISTORIKK - SKOGRÅDET/SKOGUTVALGET/JORDUTVALGET/SKOGREISNINGSNEMND/HERREDSSKOGMESTER -

Skogvernloven av 1893 påla amtstinget etter forslag fra skogstyret (dep.) å bestemme i hvilke herreder det skulle fastsettes vedtekter for bevaring av verneskog. I disse herredene skulle herredsstyret velge tre menn som skulle gi forslag om hvilke strekninger som måtte betraktes som verneskog. Herredsstyret fastsatte vedtekter for verneskogen og kunne fastsette vedtekter for vern av skog for øvrig. Herredsstyret skulle tilsette en eller flere skogoppsynsmenn. Lønnen ble refundert med halvparten av staten. 1893 loven, og endringslov av 1896, hadde også bestemmelser om innskrenkinger av bruk av ild i skog og mark, og bestemmelser om skogbrannvern. Skogvernloven av 1908 bestemte at vedtektene kunne gjelde for et sogn, og ble i så fall fastsatt av sognestyret. I vedtektene kunne det bestemmes at herredsstyret skulle velge et skogråd. Tilsvarende kunne sognestyret velge et skogråd for sognet. Skogrådet skulle se til at bestemmelsene i vedtektene ble gjennomført og overholdt. Skogrådet skulle tilsette en eller flere skogoppsynsmenn som ble lønnet av kommunen eller sognet med 50 % refusjon fra staten. Loven gjaldt ikke verneskog som sto under offentlig forvaltning, eller bygdeallmenninger som ble forvaltet etter regler fastsatt av skogstyret. Skogervervelsesloven (konsesjonsloven) av 1909 bestemte at en måtte ha konsesjon for å erverve skogarealer over en viss størrelse. Loven fastsatte at det i hvert herred skulle være et skogutvalg. Amtsutvalget beskikket formannen, mens herredsstyret valgte de øvrige medlemmene. Utvalgets utgifter ble utredet av kommunen. Skogutvalgets oppgaver var å beregne størrelsen på skogarealet i herredet, størrelsen på skogarealet som tilhørte fremmede, det som skulle erverves, og det som erververen fra før eide i herredet. For øvrig skulle skogutvalget gi uttalelser når departementet bad om det og utføre de forretninger det ble tillagt ved denne eller senere lover. Skogutvalgets bestemmelser kunne til en viss grad bringes inn for herredsstyret til ny prøving, og herredsstyrets avgjørelse bringes inn for departementet. Tilleggslov av 7. juni 1916 overlot til kommunestyret å bestemme om skogutvalget også skulle fungere som skogråd, eller om det skulle opprettes egne skogråd. Skogutvalget skulle dessuten fungere som jordutvalg. Skogloven av 1932 bestemte at det skulle opprettes skogråd i alle herreder. Fylkesskogselskapet valgte formann, herredsstyret og herredets skogorganisasjon(er) ett medlem hver. Der det var ønskelig kunne fylkesskogselskapet opprette skogråd for hvert enkelt sogn i herredet. De kunne ha felles formann. Skogrådet tilsatte skogoppsynsmann (herredsskogmester) og herredsstyret fastsatte deres lønn. Skogstyret kunne bestemme at to eller flere herreder kunne ha felles oppsynsmann. Kommunen eller sognet lønnet oppsynsmannen med 75 % refusjon fra staten når det gjaldt verneskog og 25 % når det gjaldt annen skog. Vedtak truffet av skogrådet kunne bringes inn for overordnet skogmyndighet. Kommunestyret eller sognestyret skulle velge et styre for kommunens eller sognets skoger. Loven kunne også gjelde for byene. Ved ”forordning” av 2. mai 1941 ble den lokale skogforvaltningen nazifisert. Det ble bestemt at landet skulle deles inn i skogoppsynsdistrikt under ledelse av skogmestere. For hvert fylke skulle skogstyret oppnevne et råd som skulle bistå skogmesteren. Skogstyret kunne også oppnevne råd i de enkelte herreder til hjelp for de stedlige skogoppsynsorganer. Den myndighet som skogvernlovgivningen tidligere hadde tillagt skogrådene og herredenes oppsynsmenn, skogselskapene i fylkene og deres funksjonærer, skulle nå utøves av skogmestrene. Disse bestemmelsene ble avviklet da freden kom i 1945. Provisorisk anordning av 12. juni 1945 bestemte at departementet kunne ansette skogoppsynsfunksjonærer i fylke og herred. Denne ordningen ble opprettholdt i en endringslov i mai 1947 samtidig som loven sa at staten skulle utrede lønn mot refusjon på halvparten fra kommunen eller sognet. Ny skoglov kom i 1965. Her kunne kommunestyret bestemme at skogrådet kunne fungere som skogreisningsnemnd supplert med to medlemmer valgt av kommunestyret. I Rogaland var det skogreisningsnemnder før dette. Disse var valgt av kommunestyret. Og herredsskogmesteren skulle være sekretær for skogutvalget, dette hadde nok vært praksis før det ble lovfestet i 1965.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 266 ff. Universitetsforlaget, 1987.