SKOLESTYRE, SKOLEKOMMISJON

Utviklingen av det moderne skolevesenet begynte på 1700-talet, blant annet ved at det ble opprettet skolekommisjoner for hvert prestegjeld på landet i 1741. Hverken formannskapslovene for byene eller for landkommunene av 1837 fikk noen umiddelbar virkning på skolevesenet. Men skolekommisjonens forretninger ble trukket direkte inn i de nye kommunenes virksomhet ved danningen av det kombinerte formannskap, som ivaretok skolesakene fram til det kom ny skolelov i 1860. Formannskapslovene styrket det kommunale selvstyret i skolesaker ved at kommisjonens sammensetning ble mer dominert av de valgte representantene. Med allmueskoleloven av 1860 kom de første signalene om endringer i styringen og organiseringen av skolevesenet på landet. De geistlige embetsmennenes sterke innflytelse på skolevesenets utforming ble svekket til fordel for folkestyret. Folkestyret kunne opprette tilsynsmenn for skolekretsene og egne kretsmøter som kunne fatte visse vedtak. For første gang forpliktet staten seg til å bidra med midler til skolen, avhengig av størrelsen på de lokale bevilgningene. Folkeskoleloven av 1889 fullførte det skoleloven av 1860 hadde påbegynt. Bestemmelsen om at presten skulle være formann i skolekommisjonen falt bort. Gjennom folkeskoleloven av 1889 fikk det lokale folkestyret en makt og innflytelse i skolen det verken har hatt før eller siden. Mellomkrigs- og etterkrigstidens skoledebatt bar i stor grad preg av enhetsskoletanken. Arbeidet med å gjøre skoler i by og land mer like formet til en viss grad skoleloven av 1936. Først med skoleloven av 1959 slo tanken om enhetsskolen definitivt igjennom. Gjennomføringen av enhetsskoleprinsippet førte til mer sentral styring av utviklingen i skolen på bekostning av det lokale folkestyrets innflytelse.

Arkivmaterialet etter skolekommisjonen/skolestyret kan strekke seg helt tilbake til 1700-tallet. Oftest finner vi forhandlingsprotokoller, kopibøker og journaler. I tillegg kan en gjerne finne ulike regnskap og korrespondansemateriale. Lov om abnorme barns undervisning av 1881 fastsatte at skolekommisjonen/styret skulle sende melding om barnas tilstand og undervisning til tilsynskommisjonen i stiftet, og en finner derfor gjerne protokoller over abnorme barn. Bok over ansettelser av lærere ble ført fra 1920-årene. Det er verdt å merke seg at det ofte vil være spor etter det eldre skolekommisjonsmaterialet i prestearkivene, som oppbevares på statsarkivene.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s 120ff.