TAKSTNEMND, TAKSTUTVALG

Fra 1882 skulle kommunestyret i byene gi forskrifter om skattetakster for eiendommer, og hvordan det skulle føres fortegnelser over disse. Taksering i forbindelse med skattelegging av verk, bruk, fabrikker m.m. skulle avholdes av ligningsnemnda på landet, men i byene ble denne takseringen foretatt av en egen takstnemnd. På landet skulle det være spesielle takstutvalg for jordbruks- og skogbrukseiendommer, og ett for andre eiendommer med instruks fra Riksskattestyret. Dette trådte fullt i kraft fra og med skatteåret 1957.

Takstutvalg førte to typer takstprotokoller. De ulike åstedsbefaringene ble innført i forhandlingsprotokoller, mens registre ført på eiendom ble ajourført hver gang det ble avholdt takst og gir opplysninger om matrikkelnummer, takst og tidspunkt for taksering. Det finnes egne protokoller for taksering av jord- og skogbruk.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 69, 73.