VEISTYRET/VEINEMND - KORT HISTORIKK

Med formannskapslovene fikk kommunene og amtskommunene ansvaret for veiene. Det skulle være en veikasse i amtet (fylket), og regnskapet for den skulle amtmannen legge fram for amtsformannskapet. Før 1837 hadde amtmannen i samråd med representanter for bøndene besluttet hvilke bygdeveier som skulle anlegges. Etter 1837 ble det formannskapet og kommunestyret som uttalte seg og i realiteten fattet vedtak om dette. Bygdeveier ble både bygd og vedlikeholdt av kommunene. Gradvis skjedde en overgang fra pliktarbeid til pengeytelser når det gjaldt bygging og vedlikehold.

Først ved veiloven av 1851 ble det formelt kommunestyret og ikke amtsmannen som bevilget til bygdeveier. Fortsatt skulle vedlikeholdet dekkes ved naturalytelser, men kommunestyret kunne bestemme at vedlikeholdet helt eller delvis skulle skje ved pengebidrag. Rodeinndelingen skulle være som før, men der grensene for formannskapsdistriktet ikke falt sammen med tinglagsgrensene (den gamle veikommunen), skulle veirodene omorganiseres.

Etter veilovene av 1824 og 1851 skulle byene og ladestedene ta seg av veier og gater innen sitt distrikt. Mens lensmannen skulle føre tilsyn på landet, skulle magistrat og politimester gjøre dette i byene, begge steder ved hjelp av veiinspektører og rodemestere. Veiloven av 1912 opprettet et amtsveistyre. Ved endringslov av 24. juni 1931 overtok staten vedlikeholdet av de viktigste gjennomgangsveier, kalt riksveier. De øvrige hovedveiene, fylkesveiene, var fylkeskommunens ansvar, mens bygdeveiene var kommunens. Veiloven av 1963 delte veiene i riks-, fylkes- og kommunale veier. Formannskapet var veimyndighet for kommunale veier og fylkesutvalget eller fylkesveistyret for fylkesveiene.

I formannskaps- og kommunestyreprotokollene utgjør veispørsmålene en stor del av sakene. I tillegg kan det i kommunearkivene finnes arkivsaker etter utvalg nedsatt av formannskap og kommunestyre for å anlegge veier. Slike utvalg er ofte kalt veinemnd, vegnemnd eller veikommite. Kommunearkivene kan også inneholde regnskaper over bygging og vedlikehold av bygdeveier.

Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 214 - 216. Universitetsforlaget, 1987.